Ode til en redningsvest

Foto: Mats Grimsæth

Skrevet av

Markus Kreutzer

– Hvor mange timer jeg har på sjøen? Umulig å si – sikkert flere enn du har levd! En har jo hatt noen røffe opplevelser hvor en kastes rundt litt. Da er det lett å tenke – hvorfor gjør jeg dette? Hvorfor sitter jeg ikke på kontor? Men det har jo alltid vært drømmen. Jeg har verdens fineste jobb. I dag sitter jeg riktignok en del inne, men er så heldig at jeg jobber med å utvikle nye råe redningsskøyter. Det innebærer en del testing, og mye nytt utstyr!

IMG_1312

Det ultimate

Høye bølger, truende vind og bitende kulde. Livet i Redningsselskapet er mer enn solskinn, Elias-Iskrem og teknologiske leketøy. Likevel var det for Hveding aldri noen tvil om at nettopp redningsmann, det var det ultimate.

 

 – Jeg har alltid hatt fascinasjon for sjø og hav. Toppen var jo å se når redningsskøyta kom. Det er kult, tenke jeg. De er kule. De har jeg lyst til å bli kjent med.

 

Med god grunn. Siden 1891 har Redningsselskapet reddet nærmere 6 500 mennesker fra å drukne. Verdier for anslagsvis to milliarder kroner berges hvert år. Og årlig hjelpes over 20 000 mennesker. Slikt blir det godt omdømme av.

Havboka-RT-05329

Foto: Morten Strøksnes

– Jeg tror folk flest har et ganske allright bilde av Redningsselskapet og den jobben vi gjør. Det at vi er todelt, med en profesjonell og en frivillig del, er bra. Alle yter og gjør en helt super innsats. Det er mye kult utstyr, du får gleden av å hjelpe andre og vært mye på sjøen.

 

Likevel er ikke et omdømme noe mer enn folkene bak det. Og Hveding er nøyaktig en slik mann man vil ha bak roret når det stormer som verst. Lurt smil, lune øyne, hyggelig skjegg. Materialiseringen av frasen; «det kommer til å gå bra». Likevel nøler han når det kommer til hva som trengs for å bli redningsmann. Om det bare er for de få. De litt nærmere gud.

 – Du skal ha litt ro. Ikke stresse. Stress løser ingenting, det går ikke noe fortere. Det blir bare dårligere. Ellers er det vel som alle andre yrker? Har du litt humor, er åpen og blid, så løser det aller meste seg.

Foto:Mats Grimsæth

Foto: Mats Grimsæth

Ikke unik

Innstillingen til Hveding er god, men enda viktigere; den er ikke unik. Du finner de samme holdningene hos alle som jobber i Redningsselskapet, også de frivillige. Nærmere halvparten av de 56 redningsskøytene som bringer trygghet til norskekysten hver sommer er drevet av frivillige ildsjeler.

 

Vanlige menn og kvinner som hver sommer jobber for å gjøre sjøen til et tryggere sted å være. Slik at resten av oss kan være på havet. Eller bade i det. Eller fiske i det. Eller hvilken som helst av de tusenvis av aktivitetene havet inviterer til.

– Jeg har hatt mange kalde vinterdager på surfbrett i ungdommen, lenge før utstyret ble slik det er nå. Ullvotter, med mutterns gummihansker på utsiden. Holdt på å fryse i hjel, men vi skulle ut! Havet for meg er superviktig. Venner som jobber på, i og for havet. Hele beundringen for havet bare vokser.

Fra lekeplass til arbeidsplass; havet har fulgt Hveding gjennom et halvt århundre. Og han har rukket å skaffe seg en favoritt.

 

«Et kult, typisk oppdrag er jo fritidsbåt på starten av sommeren! Mann (40) har kjørt på grunn, mistet litt ansikt, barna er redde, kona er redd. Og så kommer vi, og så sjekker vi at båten er hel, og at alt er bra med alle sammen. Så kan man le og fleipe litt og si at det er ikke noe farlig det som har skjedd, og ønske de en god tur videre og en fortsatt strålende sommer. Da er alle glade og lykkelige og står og vinker. Det er litt fint!»

Knut+hund

Stort sett går det jo bra. Stort sett blir det bare en morsom historie til lunsjen på jobben. Stort sett. Men ikke alltid. Havet gir ingen garantier. Noen ganger minner det oss om hva det består av. Hva det er i stand til. Og hvor galt det kan gå, når Havet viser seg fra sin andre side. Utemmet og vilt.

 

– Det kan også gå annerledes. Vi kommer kanskje for seint. Det er jo den andre siden av jobben. Jeg kan fortsatt tegne ansiktet til den første druknede jeg utførte hjerte og lungeredning på. Havet er ubarmhjertig innimellom.

Husk redningsvesten

Det finnes likevel forholdsregler man kan ta i møte med urkreftene.

 

 – Det viktigste er sunn fornuft. Og husk redningsvest! Vi ser veldig ofte at alle barna i båten sitter med fine redningsvester, og så står foreldrene i bare shortsen eller bikinien. Hva om ett eller annet skjer da? Voksne flyter ikke noe bedre enn barn. Men folk er stort sett flinke, dyktige, og koser seg når de er på sjøen.

 

Takket være sånne som Hveding. Selv om surfbrett er byttet ut med skøyte, er det en umiskjennelig gutteaktig iver i stemmen når samtalen dreies inn mot mye vær og vind.

HP_Haraldsen870

Foto: @hp_haraldsen

 – Havet er alt. Lekeplass, matfat, nyttetrafikk, rekreasjon … alle har plass på havet. Alle skal bruke det, og alle skal nyte det. Og ikke minst; alle skal respektere det.

Havet er din gode venn. Leser du havet, leser sjøen, leser været, bruker alt som er rundt deg er det en kjempemedspiller. Innimellom skal du likevel fighte litt, og kjenne kreftene som er i spill.

 

For at det er krefter i spill er det liten tvil om. Stormer og orkaner blir stadig større, og opptrer hyppigere. I en verden der vi kan vente oss stadig villere og våtere vær er det viktig å erkjenne kraften i et opprørt hav, og respektere det. For selv om vi vet det er farlig, kan det virke forlokkende.   

 

 – Det finnes jo ikke noe mer fascinerende enn ordentlig drittvær. Å prøve å se, er det virkelig den syvende bølgen, eller hvordan er det egentlig? Observere kreftene. Likevel er det jo sånn at det beste med dårlig vær, det er jo å komme inn igjen.

Og det beste med fint vær, det er å komme seg ut igjen.

TorgeirAreSortehaug

Havmannen

Les neste