Radikaliseringen

Foto: Marlene Sæthre, @mallyandthemoon

Skrevet av

Markus Kreutzer

” I 2016 var jeg på utveksling i Brasil, og drev og surfet en del. En dag mens jeg drev og kåla rundt og prøvde å finne en god spot dukket det opp, rett ved siden av meg, en liten skilpadde! Den ser nysgjerrig bort på meg. Det er min soulmate, det der, tenkte jeg. En god dag i livet mitt!” – Susanne

Marlene Sæthre @mallyandthemoonR1-02192-016A

Søstrene har vært fascinert av hav og vann hele livet. Foto: Marlene Sæthre, @mallyandthemoon

At det var dette søskenparet i midten av tyveårene skulle holde på med var det nok få som hadde forventet. Som eldstemann var Anette Bastviken den første til å dra utenlands. Etter en bachelor i historie tatt i København, ventet en plass på King’s College, London sitt masterprogram i War Studies.

 

«Spør meg om atomvåpen! Også har jeg jobbet to år i forsvaret.»

 

I tillegg har hun vært i EAT Foundation, Atlanterhavskomiteen, Røde Kors og Women in War and International Politics (WIWIP). For Susanne Bastvikens del var også København bosted i flere år, grunnet studier ved Copenhagen Business School. Hun har blant annet jobbet i EAT Foundation, A.T. Kearney og FNs utviklingsprogram. Puh.

For oss begge var det en periode i livet hvor vi drev med noe viktig, men som egentlig ikke passet til oss. Og etter å ha gjort det over tid så blir man veldig sliten. Vi var nødt til å ta noen grep.

Prosess preget av utforskning

 I 2015 ble det for mye. Anette og Susanne Bastviken lette etter svaret sammen. Søstrene fant det i opprettelsen av bloggen Radical Broccoli.

«Vi har lyst til å inspirere folk til å ta mer miljøvennlige valg i hverdagen sin. Så vi bruker sosiale media for å kommunisere med så mange vi kan. Vi prøver å gi dem litt tips og triks uten at det blir kjip stemning. Det skal være gøy og lett. Ting alle kan få til. Det vi har lyst til å dele er egentlig det vi finner langs veien. Det er en prosess preget at utforskning for oss også.»

 

Snaut 4 år senere, og hvor er de nå?

Marlene Sæthre @mallyandthemoonR1-02190-027A

Foto: Marlene Sæthre, @mallyandthemoon

 “Vi har skrevet bok! Den har jeg veldig troen på. Det er rett og slett enkle tips til en mer miljøvennlig livsstil. Ting alle kan få til, bare de vet hvordan. Vi skal gjøre det enkelt og kult og velge miljøvennlig! Og det er ikke så vanskelig som folk tror. Siter meg på det!”

 Et plantebasert kosthold er noe som særlig promoteres på siden deres. Og ikke uten grunn. En rekke nylig publiserte rapporter plasserer kutt i kjøttkonsum på toppen av pyramiden hva gjelder grep enkeltmennesket kan, og bør, ta. Likevel er det relativt få som lar seg friste.

 “Ja, og det er nok særlig matlagning folk synes er en terskel. Å lære seg å lage vegetar eller veganske retter. Et godt tips er å skaffe seg noen kule kokebøker. YouTube er også en plattform som fungerer bra til å finne inspirasjon.”

Familiebedriften

Familiebedrifter har et notorisk dårlig rykte. Feider, disputer, uenigheter og bitterhet kan fremstå som dekkende karakteristikker. Likevel er ikke fenomenet ukjent. Hele 70 prosent av alle registrerte AS(A) i Norge er familieeid. Og de står for omtrent en tredel av sysselsettingen.

DSCF9236

Hvem er sjef i familiebedriften? Foto: Stefani Sarit

«Vel, Anette er født ett og et halvt år tidligere enn meg noe som gjør henne litt…»
«Sjef! Eller hva skulle du si?»
Latteren sitter løst. Det er tydelig at «karakteristikkene» ikke er særlig treffende her.
«Nei, vi jobber bra sammen, og er veldig flinke til å snakke ut hvis vi har noen problemer. Hvis ikke tror jeg ikke dette kunne fungert. Også stoler vi jo selvfølgelig dønn på hverandre. Det er helt avgjørende. Vi er egentlig sinnssykt heldige. Det er deilig å alltid ha en som er der med deg, og kan støtte deg. Det er ikke alle forunt.”

_Marlene-Sæthre-@mallyandthemoonR1-04666-007A-1-(dragged)

Anette og Susanne føler seg begge heldige som jobber med en de stoler fullt og helt på. Foto: Marlene Sæthre, @mallyandthemoon

Nær tilknytning til havet

Kanskje er det ikke så pussig at søstrene er der de er. Med to foreldre som begge jobbet i Marinen, kombinert med sommere på seilbåt og en nær tilknytning til sjøen hele barndommen, er det ikke tvil om at fascinasjonen for hav og vann går langt tilbake.

«Havtilknytningen startet veldig tidlig.»

Og med en nyvunnet kjærlighet for surfing har Anette større glede av Det Store Blå enn på lenge.

«På Stadt er det en bortgjemt liten surfebukt. Det er bare så vakkert. Fjell på hver sin side med en bukt i midten. Jeg husker en gang jeg var der i mai; 6mm våtdrakter og fortsatt iskald. Det er en mektig opplevelse, som kommer som en overraskelse på deg. Lik en tropisk perle, rett over fjellet der.»

@radicalbroccoli

@radicalbroccoli

Dessverre forsvinner ren, uberørt natur i et skremmende tempo. Sceniske filmklipp maler seg over fluoriserende blå skjermer i stadig mer dramatiske vendinger og med ansikter i alvorlige folder. Likevel virker omfanget uangripelig enormt.

“Vi var på en strand i Portugal, rett i nærheten av der farmoren vår er fra. Mens vi var der ble vi invitert av en naturvernforening til å rydde en bortgjemt strand. Det er det verste jeg har sett. Vi så Tver, store baljer, søppel og plast overalt. Det var ikke en eneste ren kvadratmeter. Men det er ikke bare et problem der. Vi var på Sotra også, og ryddet en strand. Det svømte over av søppel. Når du finner de stedene der strømmene samler det opp… man blir kvalm. Fysisk uvel. Men man trenger å se det for å forstå at det faktisk skjer. Også i Norge.”

Marlene Sæthre @mallyandthemoonR1-02192-020A

Foto: Marlene Sæthre, @mallyandthemoon

Kompliserte løsninger?

En strand full av plast har en uomtvistelig fordel; den syns. Det gjør den forholdsvis enkel å fjerne. Men for havplast er ikke fysisk størrelse et kriterium for å volde skade. Mikroplast er et fenomen som har fått vind i seilene de siste årene, og ikke uten grunn. I Norge alene dannes det over 8000 tonn mikroplast i året, i følge en utredning fra Miljødirektoratet. En hovedkilde er utvasking fra syntetiske stoffer og tekstiler. Problemet er uoversiktlig og understudert. Likevel finnes det konkrete positive tiltak.

«Noe av det du kan gjøre #forhavet er rett og slett å sjekke lappen. Mikroplast er et stort problem, spesielt i havet, og det vil vi gjøre noe med. Vi skal sjekke alt av produkter og klær som vi kjøper, for å se om det inneholder stoffer som skiller ut mikroplast eller kjipe kjemikalier. Og hvis det gjør det, lar vi de ligge. Så bli med DU også, og sjekk lappen!»

Utfordringene fremover er mange. Løsningene kompliserte. Kanskje må vi få hjelp av det vi kommer fra, for å nå frem til hvor enn det er vi skal hen.

“Vi tror det er viktig å ta skritt tilbake. Forenkle livet sitt litt. Ta seg mer tid til å bare sitte i naturen. Skape en tilknytning, slik at man føler en trang til å ta vare på det rundt seg. Det er hele tiden de samme tingene som er bra for oss som er bra for kloden.

Det er jo egentlig helt åpenbart. Vi er jo natur. Det var vel den store aha opplevelsen.”

Og den er tilgjengelig for alle.

Ode til en redningsvest

Les neste