De som renser havet

Foto: Rune Edvin Haldorsen

Skrevet av

Lisa Graham

Det kan vi takke en rekke dyr for. Muslinger, krill, sjøpølser, svamper, hval og flere andre organismer filtrerer sjøvannet og fjerner mikroskopiske partikler. Dette gjør de ikke for å være hyggelige og for at vi skal få rent badevann, dette er måten de får i seg mat på.

Dyr som får i seg næring ved å filtrere vann heter filterspisere. De fjerner bakterier, planteplankton og dyreplankton, og er utrolig viktige for rensingen av havet. Det filtrerte vannet gjør at andre organismer kan ha det mye bedre fordi de har rent vann. Det gjør også at sollys kan nå lenger ned i vannet, slik at tang, tare, og dyr på havbunnen kan trives bedre. Så selv om filterspiserne er små, har de stor påvirkning på livet under vann.

Men hvordan ser de ut, disse skapningene som er så viktige for et sunt miljø i havet? Og hvis de er så gode på å rense vannet, hvorfor fjerner de ikke mikroplast og miljøgifter?

Krill

Foto: Uwe Kils / WikimediaCommons

Krill

Krill er blitt en liten kjendis nå for tiden. Det fremstilles omega-3 tilskudd og fiskefôr fra krill, og i tillegg til å være viktige som mat for mange andre organismer er de sentrale i rensingen av havet. Frambeina på krill er spesialiserte for å fange opp plankton fra vannet, men hvis det ikke skulle være mat tilgjengelig kan de overleve 200 dager uten å spise. Krill kan bli opptil 10 år gamle, og hunnene legger omlag 10,000 egg om gangen.

Påfuglmark

Den flotte påfuglmarken lever på cirka 20 meters dyp, og selv om den ikke er den mest effektive filterspiseren er den utrolig pen å se på. Påfuglmarken har en myk kropp og lever inne i et rør den bygger selv av gjørme og sand. Den jakter ved å vifte tentakelkransen rundt i vannet etter plankton og andre små partikler den kan spise. Røret de lever i stikker vanligvis rundt 10 cm opp av havbunnen, men noen av disse markene kan bli opptil 50 cm lange.

Påfuglmark,RuneEdvinHaldorsen

Påfuglmarken er en type filterspiser som har en utrolig vakker tentakelkrone. Det er lett å skjønne hvor den fikk navnet sitt. Foto: Rune Edvin Haldorsen

Brugden

Krill og påfuglmark er ganske små dyr, men det finnes store filterspisere i havet også! Den store haien i bildet nedenfor ser ut som om den levde på samme tid som dinosaurene. Brugder kan bli 6-8 meter lange, veie hele 6 tonn, selv om de bare spiser plankton. Tross den gigantiske størrelsen er de faktisk bare den nest største haien, etter hvalhaien som også er planktonspiser. Det store gapet til brugden er rundt en meter vidt, og gjør at de kan ta inn 2,000 tonn vann i timen. Mengden vann er nødvendig for at de skal få i seg nok plankton, men det hender ofte at de sluker søppel og mikroplast i tillegg til planktonet de egentlig er ute etter.

Brugde - ChrisGotschalk, Wikimedia-commons

Foto: Chris Gotschalk/ WikimediaCommons

Kappedyr

Kappedyr er ikke veldig kjente, men de er kanskje de mest effektive filterspiserne. Noen av de kan filtrere flere hundre liter vann om dagen. De spiser helst alger og bakterier, og har utviklet kraftige kjemiske forsvar for at de ikke skal bli syke av alle bakteriene de spiser. Disse kjemikaliene kan brukes som medisin mot flere sykdommer, fra astma til kreft, og det foregår mye forskning for å finne ut hvilke kappedyr som har medisinsk verdi, og hvordan vi kan lage medisin av dem. Sjøpungen i bildet nedenfor er en type kappedyr, og det finnes hele 78 forskjellige sjøpungarter langs norskekysten.

Fordi de filtrerer så utrolig mye vann hoper det seg opp en del giftstoffer i kappedyrene. For noen arter gjør all forurensingen det vanskelig å overleve, eller det gjør at de ikke klarer å reprodusere. Fordi de er så viktige i å holde havet rent er dette et stort problem i mange områder som allerede sliter med forurensing.

Sjøpung - PiaVeDahlen

Innstrømingshullet er det store hullet, hvor vann med plankton, bakterier, og mikroskopiske dyr trekkes inn. Det lille hullet slipper ut rent, filtrert vann. Foto: Pia Ve Dahlen

TineKinnKvammePC090031

Her kan man se inn- og utstrømmingshullet på en vanlig sjøpung (Ciona intestinalis). Foto: Tine Kinn Kvamme

Blåskjell

En av filterspiserne de fleste har sett, og til og med spist, er blåskjell. Blåskjell er en av mange typer muslinger (østers, hjerteskjell, kamskjell og flere) som alle renser vannet for partikler for å få i seg mat. Man kan skille mellom hann- og hunnkjønnede muslinger ved å se på fargen på innmaten. Hannene og umodne hunner er bleke og kremfargede, mens hunnene har den kraftige oransjefargen. De kan bli 50 år gamle og har vært en viktig matressurs for mennesker i over 20,000 år.

mussel-3593218_1920

Blåskjell filtrerer rundt to liter vann hver dag, og da hender det ofte at de får i seg mikroplast i stedet for planktonet de egentlig behøver. I Storbritannia testet de både ville og oppdrettsblåskjell for mikroplast, og fant at det var mikroplast i alle skjellene de testet. Det er fort gjort å tenke at kanskje dette er en løsning på mikroplast-problemet fordi blåskjell og andre muslinger kan filtrere mikroplasten ut av vannet, men dessverre stemmer ikke det. Når de får i seg plast forgiftes blåskjell, og det gjør at de ikke greier å holde seg fast på underlaget hvor de bor.

Og det er nettopp derfor både filterspiserne nevnt her og resten av de ikke kan fikse problemet med forurensing i havet. De blir syke av det.

Filterspisere er ekstremt viktige for et sunt hav; det er de som gjør at andre organismer kan leve der. Uten de ville havet bugnet over av bakterier, virus, plankton, og andre partikler. Solen ville ikke nådd ned til havbunnen, eutrofiering hadde påvirket større områder, og det hadde ikke vært noe klart vann å svømme i. Mikroplast er en av verstingene når det kommer til helsen til filterspiserne, og hvis du vil lære hvordan du kan bedre din innflytelse på havet for å hjelpe med å holde det rent kan du sjekke ut vår bidra-side og velge deg en utfordring.

Hvalfall – liv etter døden

Les neste