Tropiske koraller

Foto: joakant/pixabay

Skrevet av

Lisa Graham

Det finnes to typer koraller: tropiske koraller som du kan lese om i denne artikkelen, og kaldtvannskoraller som du kan lære mer om her. Verdens største kaldtvannskorallrev ligger faktisk i Norge.

 

For mange er korallrev ikoniske symboler på hvor rikt og vakkert livet i havet kan være. De støtter noen av de mest produktive og artsrike undervannssamfunnene med sine fargerike og fascinerende strukturer. Korallrev kan bli tusenvis av kilometer lange og mange hundre meter dype; de største kan til og med sees fra verdensrommet.

MISR, NASA:wikimediacommons

Det store barriere revet (Great Barrier Reef) langs den Australske kysten synes tydelig fra verdensrommet. Foto: MISR, NASA/ Wikimedia Commons

Selv om tropiske korallrev dekker under 0,1% av havets overflate er de hjem til over 25% av alle fiskeartene vi kjenner. For eksempel den velkjente klovnefisken fra filmen Nemo, eller løvefisken med sin flotte manke. Det er mange som er interessert i å dykke blant disse flotte dyrene, og korallrev er blitt populære feriedestinasjoner. Dessverre leser og hører man mer og mer om hvordan korallrevene er i ferd med å dø ut, og at klimaendringer er dårlige for korallene, men hva er det egentlig som skjer?

Smirre:pixabay

Mange ble kjent med klovnefisken gjennom Disney-Pixar-filmen Oppdrag Nemo (2003). Foto: Smirre/ Pixabay

MichelleScott:pixabay

Løvefisken med sin imponerende manke. Foto: Michelle Scott/ pixabay

Verdens mest kjente korallrev, det store barriererevet (Great Barrier Reef) i Australia, er 2,300 km langt. De fleste tropiske korallene vokser i nærheten av ekvator, for det er der det er varmt og nok sollys til at de trives. Selv om revene nå er gigantiske, har ikke det skjedd over natten. Mange koraller vokser i en sneglefart på bare et par centimeter i året; de tregeste vokser maks 3 mm i året, mens de raskeste kan vokse 10 cm hvert år. Det betyr at det har tatt fryktelig lang tid for et så stort rev å vokse til, noen estimater mener barriererevet begynte å vokse for 18 millioner år siden.

Wanzi989813

Et fargerikt korallrev hvor mange forskjellige typer koraller, fisk, skilpadder og ål lever ved siden av hverandre. Foto: Wanzi989813 / Pixabay

Ikke planter

Selv om de kan se litt ut som planter, er koraller egentlig dyr. Til å begynne med er en korall et veldig lite dyr som flyter rundt i havet som plankton. En dag lander den på et solid underlag – for eksempel en stein, og der fester den seg og begynner å vokse. Når en korall vokser, skiller den ut kalsium-karbonat som er byggemateriale for det harde skjelettet deres. De blir større, og etterhvert blir dyrene kjønnsmodne. Da begynner de å formere seg, enten ved å klone seg selv, eller så sende de ut små plankton-lignende skapninger slik de selv en gang var. Etter hvert vokser korallene ved siden av og til og med oppå hverandre, det blir kamp om plassen, og revet vokser seg større og større.

koralldyr

De små blomsterlignende strukturene er polypper, som er individuelle koralldyr.

Delen av korallene som er levende kalles en polypp. Polyppene har små tentakler som de kan fange plankton med, men dette er ikke særlig effektivt i tropiske farvann hvor det er lite plankton. Som en god løsning har korallene derfor utviklet et viktig samarbeid med en type alge som kalles zooxanthellae. Zooxanthellae kan konvertere sollys til energi og oksygen gjennom en prosess som heter fotosyntese.Til gjengjeld for at den kan bo trygt hos korallen gir algen fra seg energi og oksygen. Noen koraller får hele 90% av næringen de trenger fra zooxanthellae, så da vokser de så klart mye bedre i områder med klart vann og mye sol.

NOAA:wikimediacommons

Foto: NOAA / Wikimedia Commons

Korallbleking

Som så mange andre dyr er også koraller påvirket av klimaendringer. De trives best når det er omtrent 26-27 grader celsius, og varmere vann gjør at zooxanthellaene ikke trives like godt. I tillegg til økende temperaturer har havet blitt surere de siste tiårene på grunn av mer CO2  i atmosfæren.

Havet er et karbonsluk; et sted hvor karbon lagres og tas opp på forskjellige måter, særlig gjennom fotosyntese. Men havet tar og opp mye karbon ved at vann og luft blander seg, for CO2 er nemlig løselig i vann. Mye CO2 i havet gjør at det blir lavere pH og dermed blir vannet surt. Gjennom en komplisert reaksjon etser det sure vannet bort skjelettet til korallene, de blir svakere og får lettere skader. Enda verre, de sure omgivelsene gjør at zooxanthellae ikke trives, og hvis vannet blir for surt eller for varmt skjer det som kalles korallbleking. Algene forlater korallene, og korallene får ikke i seg næringen de trenger. Ovenfor ser du et eksempel på en sunn korall hvor planktonet trives (venstre), og samme typen korall etter blekingen.

WikimediaCommons

I dette bildet kan du se en bleket korall, algene har forlatt den, men den lever fremdeles selv om forholdene ikke er optimale. I bakgrunnen kan du se en annen korall av samme art som er sunn og fargerik.

Mennesker har også mer direkte innflytelse på korallrevene gjennom fiske og turisme. Over en halv milliard mennesker, spesielt i utviklingsland, er helt avhengige av fisk fra korallrevene som mat, men mange av fiskemetodene ødelegger revene. Noen steder er det vanlig å slippe dynamitt fra båter ned på korallene. Eksplosjonen svimeslår fiskene så de flyter til overflaten og fiskerne trenger bare å plukke de opp med håv eller hånd, men dynamitten ødelegger så klart korallene og tar livet av mange andre dyr som lever der. Fordi korallrev bruker lang tid på å vokse er denne metoden ikke bærekraftig, og selv om den gjør det enkelt å få fisk der og da, vil det gi færre fisk i fremtiden.

MattWright:wikimediacommons

Den fantastiske tornekrone sjøstjernen /Acanthaster planci som spiser levende koraller. Den kan ha en diameter på 35 cm og ha opptil 21 armer. Foto: MattWright/ Wikimedia Commons

Mange turister tiltrekkes av koraller og betaler masse for å reise til tropiske strøk for å dykke eller snorkle på revene. Dette er veldig bra for områdene i nærheten av korallrevene som Seychellene, Sharm el Sheikh, eller Cairns, fordi turistene støtter næringslivet. Dessverre er det ikke så bra for korallene fordi dykkerne stresser, skader, eller ødelegger korallene.

Det er mange som jobber hardt for å bevare korallrevene rundt omkring i verden, og med tanke på hvor mange mennesker som trenger korallene for å overleve er det viktig arbeid. Hvis du er interessert i å lære mer om korallrev kan du sjekke ut lenkene nedenfor, hvor du og kan lære mer om hva du kan gjøre for å bidra.

Chasing Coral – A Netflix Original documentary
Coral reefs | WWF

6 Ways You Can Defend Our Coral Reefs : CURRENTS

https://reefresilience.org/coral-reefs/stressors/

Kaldtvannskoraller

Les neste