Gir vi beng i det blå?

Foto: Marianne Heggenhougen

Skrevet av

Marianne Heggenhougen

Prosjektleder for #5forhvalen

29. januar 2017 strander en sjelden hval på Vindenes på Sotra. Hvalen blir hjulpet til sjøs, men den kommer tilbake, om igjen og om igjen. Det er vanlig at hvaler søker seg inn på grunt vann når de er syke, og denne hvalen er det. Utsultet og utslitt. Til slutt er det ingen annen utvei enn å avlive den, den første gåsenebbhvalen som har blitt registrert i Norge.

DSC_1699

Foto: Marianne Heggenhougen

Klump i magen

Da magesekken til hvalen blir åpnet, skyller en bølge med dårlig samvittighet over oss. Fordi det er ikke en harpun som med viten og vilje hadde drept hvalen, men 30 plastposer, og mindre plastemballasje fra sjokolade og matprodukter. Ditt og mitt søppel. Forskere konstaterer at tarmsystemet til hvalen er fullstendig tømt for næring, fordi plast blir som en propp i fordøyelsen, og alt tyder på at hvalen har hatt det vondt.

På bakken → i havet

«Plasthvalen» blir til et symbol på plastforurensingen i havene våre, og den lærer oss at hvis vi ikke gjør noe innen 2050, vil det være mer plast enn fisk i havet. Engangsemballasje som konsumeres «on the go» er noe av det som oftest fraktes til havet med vær og vind. Generelt sett kan vi si at havner det på bakken, havner det i havet. Eller havner det på bakken, havner det i magen på en sjelden hval, eller en alminnelig sjøfugl. Ifølge Miljøstatus er det nemlig vanligere at havhester har plast i magen, enn at de ikke har det.

DSC_1683

Foto: Marianne Heggenhougen

To tonn, hver dag

Selv om den seks meter lange og to tonn tunge øyeåpneren førte til et økt engasjement, har den ikke gjort «on the go-søppel» til et like sjelden syn som gåsenebbhvalen var. Rusken, som jobber for å holde Oslos gater søppelfrie, oppgir at to tonn søppel havner på gata i Oslo. Hver eneste dag. Hvorfor fortsetter vi å kaste søppel på bakken, når vi vet den kan havne i havet. Er det fordi vi gir beng? Så enkelt er det ikke, viser en svensk undersøkelse.

Den ubevisste forsøplinga

Det svenske tjenestebyrået Antrop reiste på stranda en varm sommerdag, da de skulle klekke ut tiltak som gjør at vi kaster mindre søppel på bakken. Ikke for å ligge rett ut, men for å observere menneskene der, og kartlegge hvordan forsøpling skjer. Antrop konkluderte med at mye forsøpling skjer ubevisst. Spør du folk om de forsøpler sier de nei, men observerer du dem, ser du at de forsøpler uten å tenke over det. De presser ispapir mellom plankene i en benk, som de skal ta med seg når de går videre, men så glemmer de det. De legger sjokoladepapir i lomma, som de skal kaste når de kommer hjem, men mister det før de kommer så langt.

DSC_1687

Foto: Marianne Heggenhougen

Vi må dykke dypere

I Norge har Hold Norge Rent begynt å kartlegge søppel på fortau og i grøftekanter, i tillegg til å kartlegge søppel i innsjøer, på strender og langs vassdrag. Flere andre organisasjoner jobber med det samme. For hva er egentlig de nevnte to tonnene med søppel som havner på gata i Oslo hver dag? Frem til nå har det ikke blitt ført noen statistikk over dette, søpla har bare blitt hoderystende ryddet opp. Dag etter dag. For å finne løsninger og tiltak som vil fungere, må vi identifiserer kildene til forsøplingen. Det nytter lite å rydde hav og strender når 15 tonn plast ender opp i havet hvert minutt. Når kildene er identifisert, kan arbeidet med å finne årsakene til forsøplingen begynne – og derfor er det viktig at vi dykker dypere i søpla vår, så sjeldne hvaler slipper å gjøre det. At vi plukker opp sneiper, sjokoladepapir og snusbokser, for å lære mer om dem.

DSC_1707

Foto: Marianne Heggenhougen

Løsningen på land

På topp ti-lista over funn på norske strender troner uidentifiserbare plastbiter. Når vi vet at minst 43 prosent av plasten i havet er et resultat av enkeltpersoners forbruk (Strandrydderapporten 2017), altså det du og jeg kjøper og kaster, er sjansen stor for at disse bitene tilhører et puslespill av konsumerte produkter som brusflasker, snusbokser, sjokoladepapir og take-away emballasje. En viktig del av løsningen for hva vi kan gjøre for havet innen 2050, for å forhindre at det blir mer plast enn fisk der, finnes med andre ord på land.

Pisk, gulrot eller passion

Kanskje er flere søppelkasser løsningen, bedre merking på emballasjen, eller pant på flere produkter enn bokser og flasker? Eller må det saftige bøter til? I Singapore er gatene fri for søppel, fordi du får en bot på flere tusen kroner om du forsøpler. Å spille på frykt og stigma gir rene gater, men kanskje vil det å få flere til å bli glade i havet være vel så effektivt? Lar vi barn oppleve naturen og bli glad i den, vil de også ta bedre vare på den som voksne. Det vi i alle fall vet sikkert, er at vi kan ikke fortsette å bruke og kaste lenger, sånn som vi gjør nå

DSC_1658

Foto: Marianne Heggenhougen

Håp i havet

Mens tjenestebyråer og ideelle foreninger forsøker å kartlegge og overvåke forsøpling, kan hver og en av oss gjøre noe som er mye enklere enn det – i tillegg til å aldri kaste søppel på bakken, selvfølgelig. Vi må huske ispapiret vi skviser ned i benken, legge sjokoladepapiret langt nok ned i lomma, og plukke #5forhvalen etter andre som bevisst eller ubevisst kaster søppel på gata. Fordi isen og sjokoladen kan føre til mer enn nytelse, hvis emballasjen kommer på avveie. Den kan bli til de uidentifiserbare plastbitene Hold Norge Rent finner i vannkanten, eller så kan den i verste fall være med på å ta livet av en hval.

Rydder vi opp på land, rydder vi opp i havet.

Teksten er skrevet i samarbeid med Anne Aasgaard, som også jobber med #5forhvalen. 

Blir tangtur den nye soppturen?

Les neste