Sjekk lappen #forhavet

Skrevet av

Action for Ocean

Vi er et forbrukersamfunn. Vi blir stadig vekk eksponert for reklame og annonser enten det er på sosiale medier eller en plakat på den faste bussholdeplassen. Det fashionindustrien ikke informerer oss om, er avgjørende informasjon om mikroplast, kjemikaler og miljøgifter som skader havet (les også FNs handelsorgan: Klesindustriens utslipp er større enn fly og sjøfart)

Vi kan etterlyse produsentansvar, men som forbruker kan vi også ta mer ansvar for hva vi kjøper, hvor mye vi kjøper og hvor ofte vi kjøper. Og vi kan etterlyse forståelig informasjon om hva et produkt inneholder.

Valg/vask/verdi

Flere greenfluencere, som for eksempel Lene Gravdal, Anja Stang og vår egen kategorileder Karoline Hestnes, prøver å unngå syntetiske tekstiler og sjekker også lappen for å vaske plaggene så lite og så riktig som mulig. Kan jeansen din ta seg en tur i fryseren istedenfor vaskemaskinen, så har du allerede spart havet for en dose mikroplast. Bruker du så lite vaskepulver som mulig, så sparer du ikke bare havet for kjemikaler, men du sparer også penger. Plagg av rene syntetiske tekstiler består av ca. 60% plast og har en tendens til å ikke holde seg fint over tid, hverken i passform eller tekstur. Dermed får plagget kort levetid og har heller ingen verdi videre inn mot secondhand-markedet og bruker opptil flere hundre år på å brytes ned.

DenimForOcean_SoMe_Pic foto Maja L Bjåland

Bilde ble tatt under det første #FashionForOcean-showet, på Passion For Ocean festivalen. Husk å holde av datoen for årets festivaler; Oslo 24. august, Bergen 31. august og Trondheim 7. september Foto: Maja L. Bjåland

Det er vanskelig å gjøre positive endringer om man ikke har innsikt i hvilken skade det vi har i garderobeskap og på baderom har på naturen rundt oss. Vi ønsker å gi folk kunnskap om valgmulighetene som bidrar til en mer miljøvennlig handlekurv, derav hva man skal unngå og hva man skal se etter. Om vi har mer fokus på kvalitet framfor kvantitet, er muligheten for gjenbruk større og vi får et annet forhold til det vi eier. For de av dere som så Planet Plast i fjor, var det overraskende lærerikt å følge Line Elvsåshagen på hennes oppdagelsesreise i materialer og innholdsfortegnelser, noe hun også gladelig delte med oss under Passion for Ocean festivalen 2018.

P4O 2018 Foto Gitte Paulsbo-43

Line Elvsåshagen deltok på Bryggeprat sammen med Miljøagentenes Penelope Lea, haventusiast Aurora og Pia Ve Dahlen. Foto: Gitte Paulsbo

Så hva er hva? For noen dager siden ble artikkelen «Sjekk merkelappen, unngå mikroplast» på Dinside. Der gav de oss en god og informativ oversikt over materialer som vi tillater oss å repetere her:

Naturfiber/Naturlige materialer

Disse er biologisk nedbrytbare i naturen:

  • Bomull
  • Lin
  • Silke
  • Ull/Merino (fra sau)
  • Kasmir, mohair (fra geit)
  • Skinn/lær (storfe, sau, geit, hest osv)
  • Bambus (mekanisk bearbeidet bambus, lite brukt)
  • Hamp (fiber fra planten Cannabis sativa)
  • Kork (vesker, sko, skosåler osv.)
  • Coir (fiber fra kokosnøtter)

Menneskelagde/«regenererte» naturfiber

Disse er biologisk nedbrytbare i naturen, men krever kjemikalie- og energikrevende behandling:

  • Viskose (laget av cellulose fra trær, kan være eukalyptus, furu, gran med flere)
  • Tencel/Lyocell (viskose laget med en noe enklere kjemisk prosess. Laget av cellulose fra trær)
  • Modal (laget av cellulose fra trær, vanligvis fra bjørk)
  • Bambusviskose (laget av cellulose fra bambus)

Syntetiske fiber

Avgir mikroplast i vask og gjennom slitasje, og er ikke biologisk nedbrytbare i naturen, er stort sett laget ved videreforedling av petroleumsprodukter/olje.

  • Polyester
  • Nylon
  • Akryl
  • Polyamid
  • Spandex (Elastane, Lycra)
  • Polypropylen
  • Polyetylen
  • Polyuretan (kunstskinn, skai)

Tenk på vaskingen også

De fleste av oss eier altfor mye klær og vi fortsetter å kjøpe, hele tiden. Kjøpemanien er en stor del av problemet. I tillegg ser vi at hvordan og hvor ofte vi vasker klærne har stor innvirkning på vårt generelle avtrykk og mengden mikroplast som havner i havet. Under vask vil nemlig syntetiske klær makulere små tråder som ender opp i havet, ettersom det ikke er noe filter i maskinen som fanger de opp (BBC). Lene Gravdal forteller i et blogginnlegg  at «60% av alle klær som blir produsert i dag er laget av plastmaterialer, som nylon, polyester, polyamid. De er laget av råolje. Når materialer brytes ned i små partikler “forsvinner” den i luften, via vaskemaskinen og ut i havet». 

Vasketips

Nedenfor finner du noen tips på hva du kan gjøre for å være litt snill med havet neste gang du skal ta klesvasken. Listen er hentet fra BBC:

  1. Vask på lav temperatur. Høyere temperaturer fører til at flere fibre frigis.
  2. Fylle opp vaskemaskinen din. Å vaske med full maskin resulterer i færre fibrer som slippes ut da det er mindre friksjon.
  3. Ha et mål om kortere vask – igjen så reduserer dette friksjonen mellom tekstiler.
  4. Bruk væske i istedenfor vaskepulver. Pulverets korn kan føre til at fibrene løsner.
  5. Sentrifuger klærne med lavere hastighet for å redusere sjansen for at fibrene løsner
  6. Unngå å bruke vaskemidler med høy ph-verdi og oksidasjonsmidler. Noen tøymyknere bidrar også til å redusere friksjon.

 

Det er fortsatt fullt lov å selge unødvendig fuskepels, paljettdekor og plastholdig glitter, så en ting er sikkert; politikere og reglementer har vi ikke tid til å vente på.

 

Så. La oss slå et slag for forbrukermakta og be om kunnskap, en forklaring på hva det betyr det som står på den merkelappen. Man trenger ikke være hurpete eller miljøkoko fordi om man gjør det, bare vise ekte interessert, og kanskje er det flere som blir interessert?

 

Ta utfordringen: sjekk lappen #forhavet og del det med oss, så er du med på å starte en bølge av økt bevissthet og delt kunnskap i dagens glade delingsøkonomi.

Statement – din egen erklæring til havet

Les neste